OM RECARE
Endringer i klimaforhold og menneskelig påvirkning har medført et økt press på jordressursene. Truslene omfatter bl.a. jorderosjon, jordpakking, ras og skred, flom, forurensing og forørkning. Jorda trenger derfor beskyttelse slik at dens mange funksjoner opprettholdes. Slike funksjoner og økosystemtjenester kan f.eks. være matproduksjon, filtrering og fordrøying av vann, lagring av næringsstoffer og karbon. I RECARE-prosjektet vil en tverrfaglig gruppe med forskere fra 27 organisasjoner i Europa arbeide for å øke kunnskapsgrunnlaget om trusler mot jord, og utvikle innovative måter å hindre fremtidig forringelse av jord.
Forringelse av jord skyldes en kombinasjon av biofysiske, sosio-økonomiske og politiske faktorer. Utfordringene med å bevare jordressurser er stedsspesifikke og forekommer på ulik skala. Derfor er 17 feltområder med forskjellige trusler mot jord valgt ut over hele Europa. I disse vil det ikke bare settes fokus på flom og skred, men også på erosjon, forurensing, forørkning, salinisering, overdekking (tettsteder, industri, m.m.) og andre trusler mot jord. Arbeidet vil dermed gi oss en mulighet til å øke kunnskapsnivået om jordvern på et bredt faglig nivå. RECARE er opptatt av brukermedvirkning og vi vil derfor benytte en metode der vi kombinerer vitenskapelig og lokal kunnskap for å finne gode tiltak for å bevare jordressursene.
Forsøksfelt: Hobølelva i Østfold
Flom og jordskred er to av mange trusler mot verdifull matjord, og slike jordtap er alvorlig i et land som Norge hvor bare 3 % av arealet er dyrket mark. Det er derfor viktig å finne gode tiltak mot tap og forringelse av jord. I RECARE-prosjektet som finansieres av EU, samarbeider 28 partnere fra 18 europeiske land om forskning på jordvern. Prosjektet har identifisert en rekke jordtrusler som skal undersøkes i 17 ulike feltområder i Europa. Det norske feltområdet er Hobølelva i Østfold fylke. Flom og jordskred i dette vassdraget fører til skader på jord både langs med elva og på jordene som grenser til nedstrøms innsjø (Vansjø). Skader på dyrka mark kan gi ødelagte avlinger og dermed økonomiske tap for bøndene i området. Flommen i 2000 var særlig ille, men mindre flommer kan også gjøre stor skade på dyrka mark, avhengig av når på året de rammer.
Hvilke tiltak kan settes inn?
Den norske delen av RECARE-prosjektet vil bl.a. fokusere på hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere skader på jord forårsaket av flom og skred. Et viktig tiltak er å hindre rask avrenning av vann nedover i vassdraget. Dette kan gjøres ved å se på mulige steder i vassdraget hvor vannet kan fordrøyes. Hvis vi skal forsinke vannmengdene nedover vassdrag etter en nedbørepisode kan vi ikke bare sette inn tiltak på jordbruksarealene, vi må ta for oss hele nedbørfeltet, inkludert skogsområder og tettsteder. I så måte bygger den norske delen av RECARE videre på resultatene fra ExFlood prosjektet (www.bioforsk.no/exflood).
Brukermedvirkning
Det er viktig for RECARE at ikke bare forskerne, men også bønder, forvaltere, landbruksrådgiving og andre aktører blir med på å diskutere mulige tiltak og strategier for å hindre jordtap pga. flom og skred. For å få til dette vil vi avholde møter med interessenter og brukere i løpet av den 5 år lange prosjektperioden. Her vil vi bl.a. diskutere mulige tiltak for å redusere skader av flom og skred, og informere om prosjektets resultater. Det er viktig at vi tidlig i prosessen identifiserer alle relevante interessenter, og dette arbeidet pågår nå. Kontakt oss gjerne om du er interessert i å delta i møter eller få informasjon tilsendt om prosjektet. I Norge har vi dessuten, gjennom et prosjekt fra Forskningsrådet, et forskersamarbeid med NVE, NGI, NMBU og Skog og Landskap om dette tema, samt et prosjekt finansiert av Statens Landbruksforvaltning.
Mer informasjon
Mer informasjon kan finnes på: www.bioforsk.no/rasflom
Kontakt
Eva Skarbøvik
Bioforsk
Tlf. 45 499 360
E-post: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
www.bioforsk.no
More information about the RECARE project in Norgwegian can be found in the project leaflet here. A printable version of the leaflet can be downloaded from here